05.03.2018 11:20

Grønn lånebølge på Oslo Børs

De siste månedene har det bygget seg opp en grønn lånebølge på Oslo Børs. 28. februar var nesten 60 sentrale finanspersoner samlet på nettopp børsen for å gi bølgen ytterligere kraft.

– Internasjonalt er markedet for grønne obligasjonslån i sterk vekst. De siste månedene har vi også sett en grønn lånebølge på Oslo Børs, sier børsdirektør Bente A. Landsnes.

Dette var bakteppet da seminaret "Hvordan skape et større marked for grønne obligasjoner i Norge?" ble arrangert på Oslo 28. februar; initiativtakeren var Sustainability Hub Norge.

Nesten 60 personer deltok, og mange av de tyngste aktørene i det norske finansmarkedet var representert. På deltakerlisten fant man personer fra tilretteleggere som SEB, DNB og Nordea. Potensielle utstedere som Bane Nor og Kommunalbanken. Og investorer som Storebrand og Oslo Pensjonskasse.

Opptatt av lav terskel

I det globale markedet for tredjepartsvurderinger av grønne obligasjoner har den norske forskningsstiftelsen CICERO kapret nesten 20 prosent av markedet.

– Terskelen for å ta i bruk grønne obligasjoner er ikke veldig høy, sa Kristina Alnes seniorrådgiver i CICERO.

CICERO er opptatt av at terskelen skal være lav. I utgangspunktet skal alle aktører som tar aktive skritt for å redusere sitt klimafotavtrykk kunne kvalifisere, men tredjepartsevalueringer må til for å sikre at dette ikke blir «grønnvasking» og blomstrende ord.

– I debatten om klimaendringer blir det naturlig nok gjerne et voldsomt fokus på alle de negative konsekvensene. Grønne obligasjoner er imidlertid en måte å ta del i alle forretningsmulighetene, oppsiden, som det å ta klimarisikoen på alvor vil skape, sa Alnes.

Det finnes ingen offentlig standard for hva som er en grønn obligasjon. EU arbeider imidlertid med retningslinjer for dette, og CICERO har laget et ratingsystem, shades of green, som vil fortelle om miljøeffektene av investoringene. Ratingssystemet bygger på retningslinjene fra Green Bond Initiativ (GBI).

Pionér i Norge

Pioneren blant tilretteleggerne av grønne obligasjoner i Norge er SEB.

Ben Powell fra SEB kunne fortelle om et marked som globalt sett har opplevd eksponentiell vekst.

– I 2005 var markedet for grønne obligasjoner 2 milliarder dollar globalt. I år tror jeg at markedet vil kunne passere 200 milliarder dollar globalt, sa han.

Forklaringen hans var rett og slett at alle langsiktige finansaktører ser at man må ta klimarisikoen på alvor. Et teknologisk, politisk og økonomisk skifte er i gang, som vil ha innvirkning på de strategiske valgene bedrifter må ta.

– Grønne obligasjoner er et godt verktøy for å implementere det finansielle i disse langsiktige strategiske valgene som flere og flere forstår at de må ta, sa Powell.

Større marked i Sverige

Verden største grønne obligasjonsfond forvaltes av norske Storebrand.

– Hvis investorer ikke er interessert i historien om det grønne skiftet, og synes grønne oblisjoner blir veldig fluffy, da viser vi dem avkastningen vår. Kanskje dere ikke er så interessert i «grønt» i seg selv, men avkastning liker dere vel, sa Helena Lindahl, senior porteføljeforvalter i Storebrand.

Hun gratulerte dessuten Norge med å ha knust Sverige i OL, men i den viktigere kampen mellom å lede i grønne obligasjoner så viste hun hvordan Sverige knuser Norge.

– Det svenske markedet for grønne obligasjoner er nesten ti ganger større enn det norske. Om ikke annet så burde det kanskje kunne inspirere nordmenn til å se at det finnes muligheter her, sa svenske Lindahl.

Det voksende lånetilbudet, sammen med økt interesse fra investormiljøer som følge av flere grønne investeringsmandater, gir grobunn for videre vekst i grønne obligasjoner, sier børsdirektør Landsnes i en ytterligere kommentar.

Det var en oppfatning som ble delt av deltakerne på seminaret. I en uhøytidelige meningsmåling blant deltakerne på seminaret, viste det seg at majoriteten trodde på at det norske, grønne obligasjonsmarkedet minst kunne tredoble seg i løpet av kort tid. I så fall vil markedet kunne nærme seg 50 milliarder kroner.

 

Saken ble først publisert på www.sustainabilityhub.no og er gjengitt med Sustainability Hubs tillatelse.