Spørsmål og svar om stiftelser

Hvor mye kapital må jeg ha for å etablere en stiftelse?

Stiftelsens kapital er delt i grunnkapital og fri kapital, og loven skiller mellom alminnelige stiftelser og næringsdrivende stiftelser.

For alminnelige stiftelser er grunnkapitalen en vedtektsfestet minstekapital som skytes inn ved stiftelsen. Stiftelsesloven krever at alminnelige stiftelser skal ha en grunnkapital på minst NOK 100.000 for at de skal kunne opprettes. Stiftelsestilsynet kan gjøre unntak. Styret kan fritt endre grunnkapitalen etter at stiftelsen er opprettet hvis det ikke er bestemt noe annet i vedtektene.

For næringsdrivende stiftelser er det lovfestet et minstekrav til grunnkapital på NOK 200.000. Grunnkapitalen er bundet slik at verdiene må finnes i stiftelsen. Den frie kapitalen vil som hovedregel bestå av stiftelsens kapital som ikke er grunnkapital. Denne kan deles ut eller disponeres av styret i samsvar med vedtektene.

Hvis alminnelige stiftelser ikke har bundet grunnkapitalen sin, kan også denne deles ut til formålet i samsvar med vedtektene.

Stiftelseskapitalen må ikke være rene penger, men kan for eksempel være tingsinnskudd som aksjer eller fast eiendom. Stiftelsen kan også få sin kapital ved for eksempel å motta arv, donasjoner, inntektsbringende arbeid og utbytteutdelinger fra selskap. For å bygge en pengeutdelende stiftelse som er livskraftig i en lengre periode bør kapitalen overstige NOK 5 000 000.

Kan jeg benytte tingsinnskudd ved opprettelsen av stiftelsen?

Så fremt eiendelene kan balanseføres kan det benyttes som tingsinnskudd. I disse tilfellene kreves en bekreftelse av revisor om at de oppførte verdiene tilfredsstiller vilkårene i loven.

Jeg har tenkt at stiftelsen skal eie min eiendom. Er det en god løsning?

Privat eiendom som er ment skal benyttes av oppretter må ikke settes inn i en stiftelse. Dersom eiendommen er tenkt benyttet til stiftelsens formål, og oppretter ikke skal ha eiendomsretten tilbake igjen kan dette være en god løsning.

Finnes det begrensninger i hvilke formål en stiftelse kan ha?

En stiftelses formål kan ikke stride mot lov eller ærbarhet. Dette innebærer at formålet ikke kan krenke samfunnsverdier eller være til skade for andre. Det er også et krav om at stiftelsens formål skal være oppnåelig. Med dette menes at det må være mulig å oppnå formålet innen en rimelig tid. Videre setter loven også visse begrensninger mot opprettelse av familiestiftelser. Ellers foreligger ingen begrensninger og oppretter står forholdsvis fritt til å kunne tilgodese det formål han/hun måtte ønske, og eventuelt flere formål dersom det skulle være ønskelig.

Jeg ønsker å starte en innsamlingsstiftelse. Hva innebærer det og hvordan går jeg fram?

En innsamlingsstiftelse kan med mye inntektsbringende aktivitet fort bli ansett som en næringsdrivende stiftelse. Typisk vil dette være stiftelser som har til formål å drive næringsvirksomhet selv, men kan også gjelde stiftelser som har et generelt formål og som faktisk driver næringsvirksomhet for å skape inntekter til stiftelsen. Loven setter særregler for stiftelser som tar del i næringsvirksomhet.

For å etablere en innsamlingsstiftelse som går inn under begrepet næringsdrivende stiftelse krever en grunnkapital på minst 200 000 kroner som er bundet, mens alminnelige stiftelser må ha en grunnkapital på 100 000 kroner. Stiftelsen bør ha en forretningsplan og formål som retter seg mot offentligheten. Det er viktig at man har en realistisk og god plan for hvordan man skal samle inn pengene og/ aktiviteten skal gjennomføres. Det stilles i tillegg spesielle krav til næringsdrivende stiftelser ved etablering, ved tap av stiftelsens kapital, utdelingsadgangen, styret, daglig leder, regnskapsføring og revisjon som er viktige å følge, Vi anbefaler at du tar kontakt med en spesialist for råd og veiledning allerede i planleggingsfasen slik at du kan være sikker på at etableringen går riktig for seg.

Kan vi utbetale utdelinger til oppretter?

Nei, det er som en hovedregel ingen adgang til å utbetale midler fra stiftelsen tilbake til oppretter eller hans nærstående (nærmere definert i loven) i form av utdelinger, tilbakekall av kapital, lån, stille sikkerhet eller utbetaling ved oppløsning når stiftelsen først er etablert og formuesverdien er overført til stiftelsen. Stiftelsestilsynet kan i visse tilfeller gjøre unntak. Et vilkår for stiftelser er at en formuesverdi selvstendig er stilt til rådighet for formålet. Stiftelsen har i motsetning til andre organisasjonsformer ingen eiere og er uavhengige, og det er derfor ingen som med grunnlag i eierskap kan råde over stiftelsens kapital. Når stiftelsen først er opprettet og formuesverdien er stilt til stiftelsens rådighet er det stiftelsen selv i regi av styret som disponerer formuesverdiene i henhold til formålet.

Hvem får pengene når stiftelsen avvikles?

Ved avvikling vil stiftelsens aktiva utdeles til et formål i samsvar med stiftelsens formål, et beslektet formål eller et allmennyttig formål.

Hvordan forholder vi oss til stiftelsens formål når den er uklar?

Et viktig prinsipp i stiftelsesretten er at man skal ha respekt for stifterens vilje og mening. Det vil derfor være naturlig og essensielt at styret i tvilstilfeller alltid legger til grunn oppretters vilje og ønsker ved tolkning av formålet.

Kan styret beslutte fravalgt av revisjon siden stiftelsen er så liten?

Nei, stiftelser uansett størrelse og aktivitetsgrad er regnskaps- og revisjonspliktige etter gjeldende rett. Regjeringen har nå satt sammen et ekserptutvalg som skal se nærmere på nettopp dette. Vi vil få en avklaring høsten 2016 om mindre stiftelser vil kunne velge bort revisjon.

Stiftelsen har 51 prosent eierandel i et aksjeselskap. Har det noe å si for beskatningen av stiftelsen?

En stiftelse som gjennom eierskap i aksjer eller andeler har bestemmende innflytelse over næringsvirksomhet utenfor stiftelsen kalles holdingstiftelser. Da en holdingstiftelse ikke nødvendigvis driver næringsvirksomhet selv, men indirekte involvert i næringsvirksomhet som drives av andre er det ikke alltid like opplagt om stiftelsen vil bli ansett som næringsdrivende etter skatteloven, og skattlagt deretter. Som et utgangspunkt skal en stiftelse med et allmennyttig formål anses fritatt for beskatning. En avklaring beror på en konkret helhetsvurdering og vil bli vurdert av skatteetaten.