28.08.2012 08:00

Nordic Outlook: Økt monetær stimulans reduserer nedsiderisiko

Den siste tiden har de globale vekstutsiktene blitt svekket på en måte som er mer synkronisert enn i 2010 og 2011. Også vekstøkonomier som for eksempel Kina har giret ned. Det er usikkerhet rundt euroen og den amerikanske finanspolitikken som demper veksten denne høsten. Global vekst kommer ikke av seg selv, men er fortsatt svært avhengig av monetær stimulans. Fordi verdensøkonomien mangler oppdrift tvinges sentralbankene til å gjennomføre stadig mer drastiske stimuleringstiltak. Et eksempel er The Federal Reserve som ventes å innføre et nytt kvantitativt stimulanseprogram i høst. Den europeiske sentralbank (ECB) har signalisert villighet til økt innsats for å redde euroen og dermed teste grensene for sitt mandat. Vi venter også at ECB vil støttekjøpe statspapirer etter aksept fra Spania og Italia. Videre antar vi at den spanske staten søker om økonomisk støtte, og at Hellas får en ny nedskrivning av statsgjelden.

At verdens sentralbanker tester nytt terreng i form av ukonvensjonell pengepolitikk garanterer blant annet historisk lave renter i hele prognoseperioden. Dette reduserer effekten av pågående gjeldsjusteringer og skaper politisk handlingsrom for opprydding og strukturelle tiltak. En næringssektor med sterke balanser stimuleres også til økte investeringer. Veksten de kommende årene vil fortsatt være beskjeden, men risikoen for en dyp resesjon har avtatt. USAs økonomi vil i 2013 holdes tilbake av høy arbeidsledighet, offentlige budsjettkutt og en sterkere dollar. Nedsiderisikoen er derimot redusert, og vi ser stabile vekstutsikter fordi vi har nådd bunnen i boligmarkedet og fordi husholdningenes gjeld nærmer seg et nytt likevektsnivå. For 2014 forventer vi derfor en klar forbedring i USA. BNP for OECD-landene vil vokse med 1,4 prosent i 2012, 1,7 prosent i 2013 og 2,1 prosent 2014. OECD- inflasjonen blir stabilt lav mellom 1 og 2 prosent. Fremvoksende økonomier er på vei inn i en roligere ekspansjonsfase. En overraskende hurtig reduksjon i inflasjonen gir derimot rom for økonomisk-politiske stimulanser som bidrar til at veksten langsomt vender oppover.

Resesjonen i eurosonen biter seg fast i høst og BNP vokser med svake 0,2 prosent i 2013. I 2014 forventer vi at BNP vokser med 0,9 prosent når effekten av innstrammingspolitikken i Sør-Europa avtar. Den dype lavkonjunkturen i Sør-Europa gjør at også Tyskland nå viser klare tegn til oppbremsing. En svakere euro - EUR/USD er ventet å bevege seg mot 1,15 - bidrar derimot til at den tyske økonomien unngår resesjon. De direkte effektene av en svekket euro er liten for Sør-Europa ettersom mesteparten av handelen skjer med de andre eurolandene. Arbeidsledigheten fortsetter å stige i eurosonen til 11,9 prosent neste år, noe som skaper grobunn for politisk og sosial uro.

ECBs ukonvensjonelle stimuleringstiltak skaper pusterom og større handlefrihet i den politiske prosessen. Utfordringene er store. Euro-landenes ledere skal ta flere kontroversielle avgjørelser de neste seks månedene om "Veikart mot den virkelige ØMU" som omhandler eurosamarbeidets fremtid. Forhandlingene ventes å bli vanskelige i disse tunge økonomiske tidene, og vil i tillegg omfatte konstitusjonelle spørsmål både i EU og på nasjonalt nivå. Euroens fremtid er avhengig av at befolkningen støtter store endringer i Europas økonomiske, finansielle, politiske og demokratiske strukturer. Dette inkluderer også aksept av nye "utjevnings-buffersystemer", som kollektivt fordeler risiko og økonomiske ressurser mellom "nord" og "sør", og som utvider det solidariske betalingsansvaret mellom eurolandene. Det er en overhengende risiko for at nye ØMU ikke kommer i mål.

Norden som helhet fortsetter å vise motstandskraft. Norsk økonomi går sin egen vei ved hjelp av et solid privatforbruk. Arbeidsledigheten er stabil på lave 3 prosent. Boligprisene fortsetter å stige. Vår vurdering er at finnes fundamentale årsaker til de høye prisene, men at det likevel kan utgjøre et problem på lengre sikt. BNP-veksten i Norge vil være 3,7 prosent i 2013 og 2,7 prosent i 2014. Vi venter at Norges Bank vil begynne å heve renten våren 2013 fra dagens 1,50 prosent, og ved utgangen av 2014 vil styringsrenten ligge på 3,25 prosent. Den relativt stramme pengepolitikken sammenlignet med omverdenen medfører at den norske kronen vil styrke seg til 7,00 mot Euro ved utgangen av 2014.

Sverige viser motstandskraft, men lavkonjunkturen består også i 2013. BNP ventes å vokse med 1,3 prosent i år, 1,5 prosent i 2013 og med 2,5 prosent i 2014. Sveriges geografiske plassering i et aktivitetsmessig sterkere Nord-Europa gir drahjelp, men industriell sektor drar ned på grunn av lavkonjunktur i eksportmarkedene og en krone som nå etablerer seg på et sterkt, men verdimessig rimelig nivå. Husholdningene kan regne med stigende reallønn som følge av inflasjon og en viss støtte fra finanspolitikken. Forbruket begrenses derimot av svekkelser i arbeidsmarkedet og arbeidsledigheten vil ligge stabilt på rundt 8 prosent i 2013-2014. Risiko knyttet til vekst i boligmarkedet har avtatt noe, men prisene ventes fortsatt å synke med totalt 10 prosent fra toppnivået.

I Danmark vil veksten være lav, men finanspolitikken utgjør en viktig positiv kraft. Privat forbruk dempes av en høy bruttogjeld og en viss usikkerhet rundt boligpriser. Arbeidsledigheten er på vei oppover. Danmark nyter internasjonal tillit og valutareservene har fortsatt å øke kraftig og det har fått sentralbanken til å sette en negativ innlånsrente. BNP-veksten i Danmark blir på 1,4 prosent i 2013 og 1,7 prosent 2014.

Finsk eksportindustri kan dra nytte av en svakere euro, spesielt i forhold til svenske kroner. Veksten avtar likevel i løpet av andre halvdel av 2012. Statens finansielle stilling er fortsatt stabil, men arbeidsledigheten vil bite seg fast på rundt 8 prosent. BNP-veksten i Finland ventes å være 1,6 prosent i 2013 og 2,0 prosent 2014.

Den eksportdrevne resesjonen i Baltikum dempes av fortsatt hyggelig innenlandsk etterspørsel. BNP-veksten - som i det siste året har falt kraftig, hovedsakelig i Estland – gjenopprettes gradvis i 2013 med støtte fra voksende privat forbruk og investeringer. BNP-prognosen for 2012 (i Estland og Litauen også for 2013) er noe oppjustert fra Nordic Outlook i mai. BNP-veksten i 2013 og 2014 blir 3,0 og 4,9 prosent i Estland, 4,0 og 4,5 prosent i Latvia og 4,0 og 4,0 prosent i Litauen. Det vil derfor drøye til 2014 før BNP-veksten når sitt potensial på 4,0 til 4,5 prosent. Dette betyr at den høye arbeidsledigheten krymper langsomt. Inflasjonen vil holde seg lav i Latvia og Litauen, men relativt høy i Estland, hvor impulser fra lønn og også pengemengde er større. Latvia ventes å oppfylle kriteriene for euroinnføring i 2014.