27.05.2014 10:00

Investment Outlook: Selektiv risktagning i et vanskelig navigerende marked

Vi har lagt bak oss selskapsrapportene for 1 kvartal 2014. Samlet sett viser disse at vi har nådd en viss stabilisering i inntjeningen og at flere års nedjusteringer i etterkant av rapportering ser ut til å være forbi. Analytikernes estimater virker nå å ha kalibrert seg med realitetene og følgelig ser vi nå at stadig flere selskaper og sektorer matcher estimatforventningene. Når det er sagt, så er det fortsatt en del selskaper som ikke når helt opp til forventningene, men totalen var noe bedre enn fryktet ved gjennomgangen av 1. kvartalsrapportene. Det mest positive for vårt nordiske selskapsunivers var at en lang rekke selskaper eksplisitt trakk frem at de så bedringer i de europeiske markedene.  Utfordringen for det europeiske aksjemarkedet er at prisingen basert på nøkkeltall er på historisk høye nivåer, hvilket fordrer at estimattrenden nå må vise en positiv trend fremover. Det er ikke i seg selv negativt at nøkkeltallene er høye, men det skaper mindre rom for negative inntjeningstrender for å kunne opprettholde aksjekursene. Når det er sagt, så er vi nå i en del av et syklisk oppsving som er klassisk god for aksjemarkedene generelt: Det er fortsatt pengepolitiske stimuleringstiltak, rentenivået er lavt, inflasjonen er langt ifra faretruende og selskapene viser positiv trend hva gjelder inntjeningen. Dette er hovedgrunnen til at vi i Investment Outlook fortsatt konkluderer at aksjer, sammen med Private Equity, er beste assetklasse å være investert i, i en periode der det er lave (eller negative) avkastningsforventninger til de andre hovedassetklassene.

Vi er følgelig i en fase av den globale økonomiske utviklingen som favoriserer risikotagning. Den eneste risikoklassen som normalt sett burde ha gjort det bra, men som ikke forventes å ha positiv avkastning i overskuelig fremtid er råvarer. Neste 12 måneder forventer vi en nominell avkastning for denne assetklassen på -4%. Når vi da også ser at denne investeringsklassen har størst beregnet standardavvik, så fremstår råvarer som svært lite attraktivt. Vi har da også tatt denne investeringsklassen ned til vår laveste anbefalingsrangering. Det er først og fremst en kombinasjon av overkapasitet i råvareleddet sammen med betydelige lagre i produksjonsleddet og en etterspørsel fra nye økonomier som er relativt lav, som skaper det svake fundamentale sentimentet for råvarer. At det heller ikke er akutt forventning til et skifte i inflasjonstakten gjør at en del investeringer, som normalt stimulerer deler av råvaresektoren, holdes igjen. Edelmetaller er heller ikke utsatt for noen inflatorisk basert etterspørsel så lenge det ikke ser ut til å være et naturlig sted å måtte konservere realkapital i en inflatorisk verden/økonomi.

Vi forventer at det generelt sett lave rentenivået vil vedvare langt ut i 2015, men samtidig ser vi også at bunnen sannsynligvis er nådd. En gradvis høyere veksttakt i verdensøkonomien og forhåpentligvis avtagende geopolitiske spenninger vil gi stigende renter på statsobligasjoner i utviklede økonomier. Samtidig ser vi at marginene mellom selskapsobligasjoner og statsobligasjoner er tett på å være på historisk lave nivåer, hvilket sannsynligvis betyr at selskapsobligasjoner (og dermed high yield obligasjoner) har den beste tiden bak seg. Vi rangerer rentebærende instrumenter på nest laveste nivå i denne utgaven av Investment Outlook basert på vår underliggende overbevisning om at den økonomiske drivkraften globalt samt en inflasjon som sannsynligvis vil bli mer synlig fremover vil ta de risikofrie rentenivåene oppover og dermed ta med seg selskapsobligasjonsrentene oppover ettersom vi ikke ser grunnlag for ytterligere margin/spread inngang.

Samlet sett konkluderer vi at verden fortsatt er på et vekstspor og at det vil lønne seg å ta risiko. Konjunkturfølsomme investeringer bør lønne seg og derfor trekker vi bla frem aksjer og Private Equity som beste steder å investere. Når det er sagt, så er det fortsatt potensielle «synkehull» og vi legger særlig vekt på at det er en usikkerhet rundt enkelte store økonomier (herunder Kina) samt i hvilken grad verdensøkonomien er fundamentalt sterk nok etter hvert som pengepolitisk (og finanspolitisk) stimuli gradvis vil trekkes tilbake av sentralbankene i særlig den utviklede vestlige verden.